Kyllasen
![]() | |
Klass |
karrek glastek, shist godhosek ![]() |
---|---|
![]() |
Kyllasen ew karrek wodhasek gen gwrisow munys furvyes dhort leys. Kemyskans ew a vonyow pri ha tebmigow pur vunys a vonyow erel, en arbednek kanndir ha kalcit. Chif gnas kyllas ew y duedh dhe vrewi avel gweliow tanow (henwys laminae, le ages 1cm a dewder). Kyllas ew an garrek wodhasek moyha kebmyn.
Karrygi a'n keth komposyans, bes na ell brewi avel gwiskasow ew termys leysveyn (myns an perthygel le ages 0.0625mm) po priveyn.
Dell ew usys, melyn ew liw tipek kyllas. Komposys enjei a vonyow pri ha kanndir. Ma keworra mynsow chanjys a vonyow erel le posek a ell chanjya liw an garrek. Rudh, melyn ha gwyrdh a lever bos ferrik oksid (hematit – rudh), horn hidroksid (goethit – melyn ha limonit – melyn spladn), po monyow mika (klorit, biotit hag illit – gwyrdh) e'n garrek.
Kyllas tipek ew komposys a a-dro dhe 58% monyow pri, 28% kanndir, 6% gwrisven, 5% monyow karbonat, ha 2% oksidow a horn. Kyllas ha leysven a gomprehend a-dro dhe 95% a'n mater organek en oll an karrygi godhasek. Bettegens, hebm ew le ages 1% mass an kyllasen dipek. Kyllas ew an bednfenten voyha kebmyn rag hidrokarbonow (gass naturel hag oyl kriv).
An brassa radn a gyllasow ew dhort dallathvos e'n mor. Dowr dor en kyllas ew pur holanek en venowgh. An perthyglow munys en kyllas a ell gortos kregys en dowr pell woja godhasans tewes. Drefen hedna, kyllas ew godhasys en dowr nag uji ow kwaya, pekar ha lydnow, morlydnow, deltaow ryver, fennvaow hag e'n mor down.
Terweythyow gwithys ew mantedhednow, lerghow enevales ha merkyow banaghow glaw war enebow gweliow kyllas.
Mars uji kyllas tobmhes ha gweskys drefen treusfurvieth, ev a furv karrek dreusfurvek folsadow henwys legh. Gen moy veth a waskedh ha tobmder, furvyes fyllit, woja shist ha wortiwedh labolven.
Kebmyn ew kyllas en Kernow, en arbednek en karrygi a'n Oos Dewnek.
-
Dororieth Kernow, kyllas ew kebmyn en karrygi Dewnek en kledhbarth Kernow
-
Kyllasen Chattanooga en Kentucky, Statys Unys
-
Skeusen ogas a gyllasen
-
Als kyllas en Millook, ogas dhe Borth Kragen, Kernow north
-
Als uhel 'High Cliff', tredh Porth Kragen ha Kastel Boterel
-
Kyllasen folsys
-
Tresen liw rag kyllasen fondys war studh oksidyans horn ha komposyans organek karbon
Ma an erthygel ma usya an Furv Skrifys Savonek a-barth Kernowek diwedhes.