Hafniom
![]() | |
![]() | |
Ensampel a |
Elven gymyk, polter helosk, lithophile ![]() |
---|---|
Klass |
alkan tremenyans ![]() |
Furvell gymyk |
Hf ![]() |
Dydhyas diskudhans |
1922 ![]() |
Niver atomek |
72 ![]() |
Aray an elektrons |
[Xe] 4f¹⁴ 5d² 6s² ![]() |
Elektronegedhegedh |
1 ![]() |
Studh oksidyans |
4 ![]() |
Rann a |
period 6, bagas 4 ![]() |
![]() |
Elven gemyk ew hafniom, niver 72 e'n Vosen Beriodek. Y arwodh ew Hf. An hanow a dheu dhort Hafnia, an hanow Latin rag Kopenhavn. Nag eus radn dhe hafniom e'n korf denel.
En 1911, Georges Urbain a leveris ev dhe dhiskudha elven 'gellys', an onan en-dadn sirkoniom e'n vosen beriodek. Ev a'y henwis keltiom. Bes hwithrans pella ganjo ha'n Sows yonk, Henry Moseley, a dhiskwedhas bos Urbain kabmdybys. Moseley a wrug devnydh a spektra dewydnow-x dhe gawas styr an niver atomek. Ledhys veu Moseley e'n Dardanelles en Kensa Bresel an Bys en 1916. Skiensydhyon erel etho a hwithra rag an elven gellys. Wortiwedh diskudhys veu hi en Universita Kopenhavn en 1923 gen George Charles de Hevesy (1889-1966), skiensydh a Hungari, ha Dirk Coster (1889-1950) a'n Iseldiryow. Anjei a wrug henwel an elven dhort an cita en lebma feu diskudhys.
Tanow ew monow hafniom, bes aswonnys ew dew anedha, hafnon (hafniom silikat - HfSiO4), hag alvit (hafniom-thoriom-sirkoniom silikat kemysk, (Hf,Th,Zr)SiO4). Askorrys ew hafniom avel isaskor purhe strontiom (le ages 50 tonnas an vledhen). Usys ew rag gul gwelydni kontrolya en dasoberoryon nuklerek awos y vos ow sugna nywtrons en ta. Pur gostek enjei. Kost nesogas an 50 gwelen en dasoberor nuklerek meur ew mar veur avel £1 vilvil. Usys ew en kesolkenyow tempredh-ughel ewedh. Poynt teudhi hafniom nitrid ew 3310°C.
Poos atomek hafniom ew 178.49, y boynt teudhi ew 2230°C ha'y boynt bryjyon ew 5200°C. Y dhosedh ew 13.3kg an liter. Olkan arhansek lentrus es y dhyghtya ew hafniom.
Mirva
[golegi | pennfenten]-
Georges Urbain
-
Henry Moseley
-
George Charles de Hevesy
-
Dirk Coster
-
Gwelydni kontrolya en dasoberyans nuklerek
Ma an erthygel ma usya an Furv Skrifys Savonek a-barth Kernowek diwedhes.