Jump to content

Hafniom

Dhyworth Wikipedya, an godhoniador rydh
Ensampel a Elven gymyk, polter helosk, lithophile Edit this on Wikidata
Klass alkan tremenyans Edit this on Wikidata
Furvell gymyk Hf edit this on wikidata
Dydhyas diskudhans 1922 Edit this on Wikidata
Niver atomek 72 Edit this on Wikidata
Aray an elektrons [Xe] 4f¹⁴ 5d² 6s² Edit this on Wikidata
ElektronegedhegedhEdit this on Wikidata
Studh oksidyansEdit this on Wikidata
Rann a period 6, bagas 4 Edit this on Wikidata
Commons page Restrennow kelmys war Gemmyn Wikimedia

Elven gemyk ew hafniom, niver 72 e'n Vosen Beriodek. Y arwodh ew Hf. An hanow a dheu dhort Hafnia, an hanow Latin rag Kopenhavn. Nag eus radn dhe hafniom e'n korf denel.

En 1911, Georges Urbain a leveris ev dhe dhiskudha elven 'gellys', an onan en-dadn sirkoniom e'n vosen beriodek. Ev a'y henwis keltiom. Bes hwithrans pella ganjo ha'n Sows yonk, Henry Moseley, a dhiskwedhas bos Urbain kabmdybys. Moseley a wrug devnydh a spektra dewydnow-x dhe gawas styr an niver atomek. Ledhys veu Moseley e'n Dardanelles en Kensa Bresel an Bys en 1916. Skiensydhyon erel etho a hwithra rag an elven gellys. Wortiwedh diskudhys veu hi en Universita Kopenhavn en 1923 gen George Charles de Hevesy (1889-1966), skiensydh a Hungari, ha Dirk Coster (1889-1950) a'n Iseldiryow. Anjei a wrug henwel an elven dhort an cita en lebma feu diskudhys.

Tanow ew monow hafniom, bes aswonnys ew dew anedha, hafnon (hafniom silikat - HfSiO4), hag alvit (hafniom-thoriom-sirkoniom silikat kemysk, (Hf,Th,Zr)SiO4). Askorrys ew hafniom avel isaskor purhe strontiom (le ages 50 tonnas an vledhen). Usys ew rag gul gwelydni kontrolya en dasoberoryon nuklerek awos y vos ow sugna nywtrons en ta. Pur gostek enjei. Kost nesogas an 50 gwelen en dasoberor nuklerek meur ew mar veur avel £1 vilvil. Usys ew en kesolkenyow tempredh-ughel ewedh. Poynt teudhi hafniom nitrid ew 3310°C.

Poos atomek hafniom ew 178.49, y boynt teudhi ew 2230°C ha'y boynt bryjyon ew 5200°C. Y dhosedh ew 13.3kg an liter. Olkan arhansek lentrus es y dhyghtya ew hafniom.

Ma an erthygel ma usya an Furv Skrifys Savonek a-barth Kernowek diwedhes.