Kromiom
![]() | |
![]() | |
Ensampel a |
Elven gymyk, lithophile ![]() |
---|---|
Klass |
allergen, stoff sempel ![]() |
Dydhyas diskudhans |
1797 ![]() |
Niver atomek |
24 ![]() |
Aray an elektrons |
[Ar] 3d⁵ 4s¹ ![]() |
Elektronegedhegedh |
1.66 ![]() |
Studh oksidyans |
3 ![]() |
Rann a |
period 4, bagas 6 ![]() |
Gwrier |
Pfizer ![]() |
![]() |
Elven gemyk ew kromiom, niver 24 e'n Vosen Beriodek. An hanow a dheu dhort an ger Greka chromos, ow styrya liw. Pur liwek ew holanow kromiom.
En 1817 André Laugier a dhiskudhas kromiom e'n men kowas Pallas a Siberi. Essensek ew kromiom dhe lies ehen, ow komprehendya tus. Ev a ell bos gwenonek avel kromatow (CrO42-). An re hag a ober gen kesstoffow kromiom a ell displegya kleves diwysyansek, 'goliow byw krom' y hanow, aswonnys rag an kensa pres en Alban en 1827. Kebmyn o en-mysk oberoryon e'n diwysyansow liwa, platya krom ha polsya frynkek. Y arwodhyow o tell e'n krohen ha goliow byw e'n sagh boos.
Fowt kromiom en boos a wra kawsya kleves melys. Boos gen lower a gromiom ew ester, avi leugh ha melyn ow.
Diskudhys veu kromiom en 1798 gen Nicholas Louis Vauquelin (1763-1829) en Paris. Askorrys ew 14 milvil tonnas a gromiom pub bledhen. Usys ew dhe wul bryckys hag a ell gorthsevel tempredhow ughel. Usys an olkan en kesolkenyow pekara dur dinam ha platya krom (level tenow a gromiom). Dyghtya krehyn ew devnydh aral, bes kaletter ew bos y dhowr gwast ow synji krom. Laserow rudhem a wra devnydh a atomow kromiom rag gul golow rudh.
Poos atomek ew 51.99. Y boynt teudhi ew 1860°C, ha'y boynt bryjyon ew 2672°C. Y dhosedh ew 7.2kg an liter.
Alkan kalish arghansek ew kromiom gen liw glasek.
Mirva
[golegi | pennfenten]-
Olkan kromiom
-
Polter glas kromiom
-
Daffar dur dinam
-
Gravyans platys krom
-
Dewweder lensow fotokromik
-
Platya krom
-
Andre Laugier
Ma an erthygel ma usya an Furv Skrifys Savonek a-barth Kernowek diwedhes.