Enys

Dhyworth Wikipedya, an godhoniador rydh

Darn a dir kerghynnys gans dowr yw enys (a-der an brastiryow). Y hyllons bos yn an mor po yn kres lynnow. An enys voyha y'n bys yw Greunland (2.2 milvil km² / 840,000 mildir pedrek).

Enesow brastiryel, kepar ha Breten, yw desedhys war estyllennow bratiryel gans marnas kanel tanow a dhowr yntredha ha'n tir meur, dell yw usys. Enesow keynvoryek orogenek a sev herwydh usadow le may hwra dew blat lithosferek metya. Ensampel da yw enesow Nihon. Yn rannow downna an keyvoryow kevys yw enesow keyvoryek loskvenydhyek, kepar ha enesow Hawaii. Pur gemmyn yns i y'n Keynvor Hebask. Yma dhe lies enys gwylar selyow loskvenydhyek ynwedh.

Enesow a dhiskwedh lies tirfurv arvorel. Yma an mor owth usya esknians ha godhesans dhe janjya shap ha furv an arvor.