Termit

Dhyworth Wikipedya, an godhoniador rydh
(Daskevarwodhys dhyworth Termitow)
Termitow
Efander menhesennow:
Triassek Diwedhes – lemmyn 228–0 Ma
Termitow
(Coptotermes formosanus)
soudoryon gans pennow rudh hag oberoryon gans pennow gwynn
Klassans bewoniethek
Gwlaskor:
Fylum:
Klass:
Is-klass:
Pterygota
Ugh-urdh:
Dictyoptera
Urdh:
Blattoidea
Is-urdh:
Isoptera

Brullé, 1832
Teyluyow
  • Mastotermitidae
  • Kalotermitidae
  • Termopsidae
  • Hodotermitidae
  • Rhinotermitidae
  • Serritermitidae
  • Termitidae

Isurdh a hwesker kowethasek yw an termitow. An hanow Kembrek yw morgrug gwynion, ha gorrys yw an hanow white ants dhedha yn Sowsnek treweythyow, mes nyns yns i muryon vytholl.

Enevales kowethasek yns , hevelep dhe muryon ha nebes gwenen ha goghi. Dell yw usys, i a dheber skollyon, dre vras prenn, del marow, gweres po kawgh enevales. A-dro dhe 4,000 eghen a eksist (aswonys yw a-dro dhe 2,000 dhe daskonomieth). 10% anedha yw ballow a yll kawsya damach meur dhe drevasow, drehevyansow po koswigow.

Termitow yw debroryon skollyon pur bosek y'n ranndiryow istrovannel po trovannel. I a eylgylgh prenn ha stoffow losowek erel.

Trevesigeth termitow a dhalleth pan wrello termitow askellek (henwys alates) hesya ha parya. Wosa parya, i a godh dhe'n tir ha tenna aga eskelli. An venow a hwila rag tyller da ha'n gorow a's sew. Nythow an brassa rann a dermitow yw yn-dann dor, mes termitow yn Afrika hag Ostrali a dhrehev krugow bras gans semlant breow byghan dhe ughelder a 7 meter po moy.

Poblansow trevesigethow termitow yw yntra nebes kansow dhe nebes milvilyow a unigynnow. I yw systemow omrestrys a wra devnydh a skians hes. I a gesober dhe usya pennfentenyow boos ha kerghynedhow na via kavadow dhe unigynnow. Trevesigeth dipek a gomprehend nymfow (yonkers hanter adhves), oberoryon, soudoryon hag unigynnow dinythi a'n dhiw reydh, treweythyow ow komprehendya niver a vyghternesow a dhedhow oyow.