Kelt

Dhyworth Wikipedya, an godhoniador rydh
Unn dyw Keltek, Cernunnos, dell veu gravys yn Paris.

An Geltyon o pobel trigys yn Europa gres, gogledh, ha west yn oesow koth. Yethow Keltek i a gewsa: Gallek, Brythonek, Goedhelek, Keltiberek h.e.


Keltia arnowydh[golegi | pennfenten]

Y'n eur ma, yma leun a vagasow gonisogethek ha gwlasek kres-Keltek: Goel Fylm Kres-keltek y'n Oryans, Breten Vyghan; an Kesunyans Keltek; an Kuntelles Keltek, h.e. Yma dhe'n dasserghyans a ilow geltek gnas kres-Keltek krev ynwedh. Esedhvosow, troyllow (po festou noz), h.e. re waynyas roweth yn bywnans gonisogethek an powyow Keltek oll, y'n eyl shap po an arall (r.e. Yn Chruinnaght yn Manow, an Mòd yn Alban, ha'n Eisteddfod yn Kembra). Yma skorennow a Orsedh Berdh Ynys Pryden y'n powyow Brythonek oll. Urdhyans Kolomm yw kesobereth governansow Alban, Repoblek Wordhon ha Kledhbarth Wordhon rag promovya an gonisogethow Goedhelek.


Bleujyow Grug Keltia Korhwyth tryflek

Alban | Breten Vian | Iwerdhon | Kembra | Kernow | Manow

Gwelewgh ynwedh: Keltyon · Yethow Keltek