Jump to content

Tirfurv karst

Dhyworth Wikipedya, an godhoniador rydh
Klass tirwedh, tirfurv Edit this on Wikidata
Label teythyek Karst edit this on wikidata
Commons page Restrennow kelmys war Gemmyn Wikimedia
Tirfurvow karst

Karst ew an term thew res dhe dirfurvow gwres drefen teudhans karrygi hedeudh pekar ha kalgh, dolomit ha gypsum. Tipek ew systemow karthgleudhyans en-dadn dhor gen sedhdell ha fogowyow. Drefen bos karthgleudhyans en-dadn dhor, nag eus meur a ryvers po lydnow war enep an nor.

Paleokarst

[golegi | pennfenten]

Studhyans palaeokarst (karst e'n goloven dhororiethel) ew posek en dororieth menoyl drefen bos 50% a greunyow hidrokarbon an bes en karrygi karbonat, ha meur anodhans uji en systemow tellek karst.

Displegyans

[golegi | pennfenten]

Displegys ew karst dre vras en karrek dhoos karbonat, pekar ha kalgh, hag ew avel gweliow tanow gen meur a fowtow. Nag ew displegys yn ta yn krey drefen bos krey tellek en le doos, etho nynj ew dowr dor kreunys a hes torvaow. Displegys ew karst ewedh lebma thuji level dowr dor isel, pekar ha uheldiryow gen nansow down, ha lebma thew an glawans uhel. Drefen hedna, ema gwayans uskis a dhowr dor, hag a skoodh teudhans an garrek.

Tirfurvow

[golegi | pennfenten]

War radhva vian, tirfurvow karst a gomprehend kons kalgh, kebmyn en parth gogledh Pow an Sowson hag Wordhen, lenkdell ha sedhdell, (lenkdoll ew pans gwres awos teudhans an kalgh ma hwrelho komprehend gover ow mos a-ji dhe'n nor, ha sedhdoll ew toll ma thew furvyes pan hwrelho to fogow kodha), shaftow plobmwedhek ha daspednfentednyow. War radhva veur, polje ew term dhort yethow Slavek ow styrya 'park' rag tirfurv gwastas gen meur a gonsyow kalgh, kownans, ha touryow karst a ell hwarvos a-hes ryvers (pekar hag en China) po e'n mor (pekar hag en Vietnam.

Fogevyow

[golegi | pennfenten]

Fogevyow a gonsist a dhiw barth, an barth freatek, beudhys gen dowr, ha'n barth vados, a-ugh an dowr. Emesk tirfurvow fogevyow, ma kolovednow, resekven (Sowsnek - flowstone, furvyes pan vo dowr ow resek war-nans fosow ha leur an fogow), besies kalgh (stalactites) ha kalghbostow (stalagmites), shaftys, kuldremenvaow ha fogevyow.

Ma an erthygel ma usya an Furv Skrifys Savonek a-barth Kernowek diwedhes.