Balweyth yn Kernow

Dhyworth Wikipedya, an godhoniador rydh
Bal DingDong

Balweyth yn Kernow a dhallathas y'n Oos Brons a-varr yn ogas ha 2150 K.O.K ha gorfenna gans degeans bal sten Crofty Soth yn 1998. Sten ha kober o an metols kemmynna, mes y hyllir trobya 90% a vetols ha monow an bys yn Kernow. Yn 2016 nyns esa unn bal moon metol owth oberi y'n pow, mes yth esa kows a-dro dhe eyl-ygerans a Crofty Soth y'n termyn a dheu.

Meur a gerrek ha meyn re beu mengleudhyes yn Kernow ynwedh, ow komprehendya growan.

Istori[golegi | pennfenten]

Jynnjiow dhe Hwel Pever.

Kernow, yn kesoberyans a Dhewnens, a askorras brassa rann a sten, kober hag arsenik dhe'n Ruvaneth Unys. Yn hwreydhek, an sten veu stremyes dhyworth goverow, mes wortiwedh hwelyow yn-dann dhor veu ygerys mar a-varr avel an 16ves kansvledhen.

Bal Sten Mena Wellington yn 2000

Penn arenebedhow balweyth yn Kernow[golegi | pennfenten]

Ertachva an Bys[golegi | pennfenten]

Yn 1999 an Dirwedh Balweyth Kernow ha Dewnens West veu addyes dhe rol governans an RU rag dannvon dhe'n rol Ertach an Bys. Yn mis Gwynngala 2006, ev veu deklaryes dhe vos sewen.

Rol a nebes balyow Kernewek[golegi | pennfenten]

Rag moy a valyow yn Kernow, gweller an folen: Tirwedh Balweyth Kernow ha Dewnens West ha'n rann 'Gweller Ynwedh'

Bal Ygerys Deges Oberys gans Askorras Askorrans
Crofty Soth 1590ow 1998 South Crofty Limited (1906–1967)

Siamese Tin Syndicate Ltd (1967–1982) Rio Tinto(1982–1988) Carnon Holdings Limited (1988–1994) Crew Natural Resources of Canada (1994–2001) Base Result (2001 -)

Sten --tpa
Bal Myghtern Edward Camborne School of Mines(1890–) Sten
Balyow DingDong c. 17ves kansvledhen 1879 Sten
Bal Poldudh (Hwel Gwreydh) 1720 1780 Sten
Bal Dorkoth 1720 1920 Sten

Kober

Bal Sten Gever 1780 1991 Geevor Tin Mines Ltd Sten
Greatwork c. 1500ow 1930 Godolphin Family Sten
Bal Sten Mena Wellington 1976 1991 Kensa Heat Pumps (2001–) Sten
Hwel Jenna 1750 1992 Falmouth Consolidated Mines (1906–1915)

Consolidated Gold Fields (1960–1969) Rio Tinto Group(1969–1980) management consortium (1970–)

Sten

Arghans

Sink

Hwel Bysi Meur 1720 1909 Kober

Arsenik

Sten

100,000 tons
Bal Bostalek 1721 1914 Stephen Harvey James (1835–1870)

Botallack Mines, Limited (1906–)

Kober

Arsenik

Sten

Bal Kap Kernow 1839 1875 St Just Consolidated Tin and Copper Mining Company Kober

Sten

Balyow Kesunyes 1782 1857 Kober
Hwel Rosen Est ? 1886 Plomm
Gonow North Meur 1700ow 1846 Kober

Arsenik

Sten

Hwel Briggan ? ? Kober
Hwel Mebyon ? ? Kober

Sten

Hwel Gorland 1792 1909 St Day United

Edgar Allen and Company(1906-1909)

Kober

Arsenik

Sten Tungsten

Hwel Pever 1701 1889 Sten ha Kober
Hwel Plenty ? ? Kober
Hwel Prosper 1860 1866 Sten ha Kober
Hwel Rosen ? ? Sten ha Kober
Hwel Trewavas 1834 1846 Sten ha Kober
Hwel Vor c. 1500ow 1910 Sten ha Kober

Gwelewgh ynwedh[golegi | pennfenten]

Kevrennow a-ves[golegi | pennfenten]

Tirwedh Balweyth Kernow ha Dewnens West (yn Kernowek)

Rolyans UNESCO (yn Sowsnek)